Datatilsynet mener blant annet at problemet er at man ikke har utviklet kommunikasjonssystemer som er tilpasset hverdagen på sykehuset. Bekymringen er at taushetsplikten uthules og at pasienter på sikt vil slutte å gi opplysninger som seg selv som de oppfatter som spesielt sensitive av frykt for at de kan komme på avveier. I så fall vil det kunne føre til at den medisinske behandlingen de får, ikke blir god nok fordi den er basert på utilstrekkelig informasjon om pasienten. Sett fra denne synsvinkelen, kan man like gjerne si at tilgang til EPJ på tvers av virksomheter kan bli en fare for pasienten. Legeforeningen deler dette synet. Se også denne. Og hva mener pasientene selv? I en nylig utgitt rapport fra Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) blir det konkludert med at forskningen er sprikende på området, men at det er enkelte tendenser som peker seg ut: Folk er opptatt av konfidensialitet. Pasienter vet gjennomgående lite om omfanget av informasjonsdelingen. Pasienter uten erfaring fra helsevesenet er mest skeptiske. Ved gjennomgang av egen journal finner 1/3 av alle pasienter opplysninger i sin journal som de ikke ønsker videreformidlet. Deling av informasjon mellom helsepersonell internt i virksomheten er mest akseptert og et flertall av pasienter mener at det bør innhentes samtykke til bruk av pasientopplysninger til forskning. Hele rapporten finnes her. Og i Danmark mener de at behovet for tilgang til pasientopplysninger er størst mellom avdelinger innenfor den enkelte virksomhet. Det fremgår av Deloitte sin rapport: Strategiske udviklingsveje for epj. Den finnes her.