FORSIDENYHETSARKIVLENKERSPØRSMÅLARTIKLERSJEKKLISTEOM OSSENGLISH

Innholdet er gjennomgått og lenker oppdatert av forfatteren 24.07.2014.
Juridiske problemstillinger
skrevet av: Ellen K Christiansen 27.05.08

Denne artikkelen tar opp problemstillinger knyttet til helselovgivningen og personvernet.

Innhold

Helsetilbud på nettet er så mangt. Kjært barn har mange navn

Det er ikke egen lovgivning for helsetilbud på Internett

Autorisert helsepersonell skal drive forsvarlig virksomhet,- også på nettet

Pasienter har pasientrettigheter. Hva med deg?

Pasient på nettet,- og hva så?

Personvern/taushetsplikt

Utenlandsk helsepersonell og deres tjenester

"Alle tenker på seg, det er bare jeg som tenker på meg." Hvem andre tenker på deg?

Generelt

Helserelaterte tilbud på nettet er så mangt. Kjært barn har mange navn

Denne artikkelen tar opp helserelaterte tilbud og spørsmål knyttet til helselovgivningen og personvernet. Artikkelen inneholder også noen linker til relevante kilder for mer informasjon. Mange nettsteder på Internett behandler spørsmål knyttet til helse. Disse er veldig forskjellige. Noen behandler spørsmål om livsstil generelt. Andre gir råd om spesielle temaer knyttet til kroppen eller om spesielle sykdommer. Enkelte tilbyr rene legetjenester. I enkelte tilfeller er det tilbud om personlig rådgivning pr. e-post, der du kan spørre om ting du lurer på rundt egen helse. Noen tilbyr også konsultasjoner, og det diskuteres også i hvilken grad resepter kan skrives på basis av konsultasjoner over nettet.

Rent språklig skilles det ikke konsekvent mellom de forskjellig typer tilbud. Du vil kunne se tilbudene omtalt som veiledning, rådgivning, helsetjenester, netthelsetjenester, helsenettjenester og helserelaterte tjenester og tilbud på nettet, for å nevne noen. Det finnes sikkert flere betegnelser. Det som er viktig for deg å vite, er at det ikke er avgjørende hva tilbudet kalles. Når du skal vurdere dem, må du se på innholdet i tilbudet og gjøre deg opp en mening om hva slags tilbud dette egentlig er. Vi vil i det følgende gi deg noen holdepunkter for vurdering.

Mange tilbydere av helserelaterte tjenester på nettet understreker sterkt at deres tjeneste ikke kommer i stedet for fastlegen eller andre tradisjonelle tjenester. Det som imidlertid er viktig for din del, er hvilket innhold tilbudet har, om det er egnet til å erstatte kontakten med fastlege eller annet helsepersonell. Hvis det fremstår som det siste, kan det være et spørsmål om helselovgivningen kommer til anvendelse på de tjenester som tilbys. Det er et spørsmål det ikke er lett å gi et klart svar på. Noe av grunnen til det er at helselovgivningen ikke ble utformet med slike tilbud som dette i tankene, og at disse tilbudene fortsatt har en relativt kort historie.

Det er ikke egen lovgivning for helsetilbud på Internett

Rettigheter og plikter for pasienter og helsepersonell fremgår av den norske helselovgivningen. Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven er de viktigste. Hvis du vil vite mer om disse lovene, finner du blant annet informasjon hos Helsetilsynet. Og her kan du søke etter den lovteksten du er på jakt etter.

Det er liten erfaring med å bruke helselovgivningen på helserelaterte tjenester på nettet. Det er fortsatt en god del uklarheter, men det jobbes med dette både nasjonalt og internasjonalt. I Norge drøftes spørsmål rundt dette både i Helsedepartementet, Helsedireltoratet og ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin i Tromsø (NST). NST står også bak dette nettstedet.

Autorisert helsepersonell skal drive forsvarlig virksomhet,- også på nettet

Alt helsepersonell som er autorisert i Norge har plikt til å utføre sitt arbeid forsvarlig. Det står i helsepersonelloven. Den gjelder alt helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp "i riket" (Norge). Autorisert helsepersonell skal ikke tilby tjenester de ikke er formelt eller reelt kvalifisert til å gi. Når det er nødvendig, skal de henvise til eller be om hjelp fra andre som har de nødvendige kvalifikasjoner. Fra myndighetens side er det Statens helsetilsyn som har det overordnete ansvaret for å føre tilsyn med at kravet til forsvarlighet i helselovgivningen er oppfylt. Helsetilsynet i fylkene er en del av fylkesmannsembetene, ledes av en fylkeslege og har tilsynsansvar på fylkesplan. Hvis det er noe du lurer på, kan du i første omgang kontakte Helsetilsynet i det fylket du bor.

Hvis du skal kunne gjøre deg opp noen mening om tilbud på nettet fra autorisert helsepersonell, kan det være greit å vite hvilken helsefaglig utdanning tilbyderen av tjenestene har. I så fall må vedkommende presentere seg, og en av de tingene du må få informasjon om er om en eventuelt ansvarlig lege for nettstedet svarer selv eller om han eller hun bare er overordnet ansvarlig.

Hvis du gjennom kontakten med et netthelsested blir i tvil om den du kommuniserer med virkelig er autorisert helsepersonell, kan du ringe til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell for å undersøke saken, tlf. 21 52 97 00.

Pasienter har pasientrettigheter. Hva med deg?

Dette er det ikke enkelt å gi et generelt svar på, men et utgangspunkt er at man må være pasient for å ha pasientrettigheter. En måte å definere "pasient" på, er å si at pasient blir man når man ber om helsehjelp eller når helsetjenesten gir eller tilbyr deg helsehjelp i det enkelte tilfellet. Alle brukere av helserelaterte tjenester på nettet er ikke pasienter. Men noen vil være det. Følgende forhold er noen av de som det kan være av betydning å vurdere i denne forbindelse:

  1. Er det helsepersonell som står bak tilbudet og presenterer seg som det?
  2. Henvender du deg til nettstedet i stedet for å gå til fastlegen din?
  3. Blir du tilbudt spørsmål- og svartjeneste angående spørsmål om din helse via e-post?
  4. Blir du tilbudt enkeltkonsultasjoner via videokonferanse eller bilder?
  5. Får du svar på konkrete spørsmål om din egen helsetilstand?
  6. Får du råd om hva du skal foreta deg konkret på bakgrunn av opplysninger du har gitt om egen helse?
  7. Blir du tilbudt utskrivning av resepter?
  8. Kreves det betaling for hver konsultasjon?
  9. Står det offentlige helsevesenet bak tilbudet?

Jo flere av disse spørsmålene du svarer "ja" på, jo mer nærliggende er det å definere deg som pasient med de rettigheter som følger av det.

Pasient på nettet,- hva så?

I Norge er det vedtatt en lov om pasientrettigheter. Loven regulerer etter ordlyden pasienters rettigheter i forhold til helsetjenesten. Dens regler om rett til medvirkning, informasjon, journalinnsyn og samtykkebestemmelser gjelder også når autorisert helsepersonell driver privat virksomhet utenfor helsetjenesten. Dette betyr at når autorisert helsepersonell i privat virksomhet yter ordinære helsetjenester utenfor helsevesenet, skal pasientrettighetene ivaretas i tråd med pasientrettighetsloven.

Pasientrettighetsloven kommer også til anvendelse når alternative behandlingsmetoder anvendes i helsetjenesten, og når alternativ behandling er integrert i privat virksomhet der det hovedsakelig ytes ordinære helsetjenester. Det er vanskelig å trekke en skarp grense her.

Alle brukere av helserelaterte tjenester på nettet vil etter dette ikke være pasienter med pasientrettigheter, men noen vil kunne være det.

Pasientrettighetsloven slår fast hvilken rett til helsehjelp en pasient har. Det fremgår også hvilke rettigheter pasienter har til medvirkning, informasjon, til samtykke, til journalinnsyn og til å klage. I tillegg har barn særlige rettigheter. Hvis du vil vite mer om pasientrettigheter, kan du gå til helsetilsynets hjemmesider der du vil finne en fullstendig oversikt over gjeldende regelverk på dette området.

Oversikten over disse rettighetene kan være et utgangspunkt for spørsmål du kan stille til tilbydere på nettet.

Dersom du mener du rettigheter etter pasientrettighetsloven som ikke blir oppfylt, kan du ta kontakt med Helsetilsynet i det fylket du bor. Der vil du kunne få den informasjon og veiledning du måtte ha behov for i forbindelse med dette.

Personvern/taushetsplikt

Noen netthelsesteder tilbyr tjenester som forutsetter at du gir helseopplysninger om deg selv. Alle helseopplysninger knyttet til enkeltpersoner betraktes som "sensitive opplysninger". Dette innebærer at det foreligger egne regler for hvordan slike opplysninger skal behandles og sikres. Hvis driften av et netthelsested innebærer behandling av sensitive opplysninger om deg og andre, må det som regel foreligge konsesjon fra eller melding til Datatilsynet. Før du avgir helseopplysninger om deg selv, kan det være lurt å sjekke om nettstedet oppfyller Datatilsynets krav til behandling av slike opplysninger (se ellers artikkelen om datasikkerhet).

Det kan også være lurt å sjekke om nettstedet har noen beskrivelse av hvilke tiltak de har satt i verk for å beskytte dine helseopplysninger mot å komme på avveier. Bruk av vanlig e-post til å utveksle helseopplysninger, er for eksempel ikke lov. Det stilles krav til kryptering av opplysningene og autentisering av partene. Hvis du har spørsmål om datasikkerhet, kan Datatilsynet kontaktes. 

Taushetsplikten er en annen side av personvernet. Denne henger nært sammen med plikten til å følge opp kravene til datasikkerhet. I den grad dårlig datasikkerhet kan føre til at helseopplysninger kommer på avveier, kan det i noen tilfeller betraktes som brudd på taushetsplikten. Dette kan igjen være i strid med helsepersonellovens krav til forsvarlig virksomhet. Helsepersonell har, generelt sett, plikt til å hindre at noen får tilgang til dine helseopplysninger. Dette gjelder selvfølgelig også når helsepersonell gir tilbud på nettet.

Utenlandsk helsepersonell og deres tjenester

Den store hovedregelen er at helsepersonell bare kan gi deg helsehjelp i Norge hvis de har autorisasjon eller lisens her i landet. Dette er det lett å kontrollere når det gjelder ansatte i helsetjenesten. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell er behjelpelig med det.

Det er ikke fullt så enkelt når det gjelder tilbydere av helserelaterte tilbud på Internett. Du kan imidlertid anta at netthelsetjenester som drives fra utlandet på andre språk enn norsk, drives av folk som ikke har norsk lisens. Hvis du velger å benytte deg av slike tilbud, har du ikke nødvendigvis den beskyttelse norsk lovgivning gir.

Spørsmålene rundt dette temaet har vært til behandling i Sosial-og helsedirektoratet de siste fire-fem årene. Det er vanskelig for oss å behandle dette spørsmålet i dybden, før det foreligger svar derfra.

Alle tenker på seg. Er det bare jeg som tenker på meg?

Norsk lovgivning ivaretar i stor grad pasienters rettigheter og definerer helsepersonellets plikter. Lovene er imidlertid først og fremst tilpasset forholdene i det tradisjonelle helsevesenet, selv om lovgivningen ikke skiller mellom ulike kategorier helsehjelp.

Det er Statens helsetilsyn og helsetilsynene i fylkene som fører tilsyn med at helsepersonell som yter helsehjelp, over nettet og ellers, oppfyller helselovgivningens krav. Helsetilsynene i fylkene finner du på fylkesmennenes web-sider. Datatilsynet har tilsyns-og veiledningsansvar når det gjelder personvern, derunder spørsmål om krav til datasikkerhet. Er du i tvil om noe som vedrører disse spørsmålene, ta kontakt med ansvarlig instans!

Generelt

Selv om helselovgivningen, personvernlovgivningen og Datatilsynets og Helsetilsynenes ansvar også gjelder helsetjenester på nettet, tror vi at du som benytter deg at disse tilbudene selv må vurdere kvaliteten av dem. Det må du selvfølgelig også gjøre når det gjelder mer tradisjonelle tilbud, men disse har langt bedre utbygde kvalitetssikringssystemer enn helserelaterte tilbud på nettet. Dette henger sammen med flere forhold, blant annet at denne type tilbud er forholdsvis nye, markedet er mangfoldig, hvem som helst kan etablere seg, kvaliteten er varierende, tilbudene mangeartede og myndighetene kan i begrenset grad følge opp utviklingen på Internett. De er dessuten helt avhengige av innspill fra enkeltbrukere for å kunne gripe fatt i konkrete saker.

ARTIKLER
Artiklene på helse-vett.no spenner over flere tema og fagfelt, men alle er relatert til helse på Internett.

Noen av artiklene er skrevet av eller på bestilling fra helse-vett redaksjonen, andre er hentet fra andre kilder på nettet. Forfatter/kilde er alltid oppgitt.

Har du artikler du kunne tenke deg å publisere på helse-vett.no kan disse sendes redaksjonen for vurdering.

Publiseringsmotor utviklet av CustomPublish AS